FASADEN BLE ENDRET: Operaens fasade skulle vært helt åpen, men etter ønske fra Maersk ble den forsynt med buede stålbånd. En gang- og sykkelbro skal forbinde Operaen med det nye Skuespilhuset i Nyhavn i 2008. FOTO: NILS G. INDAHL
København-operaen har det mest moderne scenetekniske utstyret som finnes på markedet. FOTO: NILS G. INDAHL
Publikumsområdet i København-operaen med lysskulpturer. FOTO: NILS G. INDAHL

Aida i nytt hus





København: 15.januar ble huset tatt i bruk. For to dager siden var det premiere på Verdis opera Aida.

I går ble den første balletforestillingen satt opp på studiescenen, som har plass til 250 tilskuere. Hovedscenen - der Aida ble spilt - har plass til 1716 sittende tilskuere.

Den store fleksibiliteten er et kjennetegn ved de moderne tekniske løsningene ved operaen.

Operaen ligger på Dokøen på den tidligere orlogsbasen Holmen, et par steinkast fra Fristaden Christiania.

Bygningen er godt plassert - midt imot Amalienborg, dronningens residens, og godt synbar fra hovedkvarteret til A P Møller, som har betalt hele prosjektet av egen lomme.





100 nyansatte

Nikolaj Jensen har bakgrunn som arkitekt, men har vært teknisk sjef ved Det Kongelige Teater i ti år.

Operaen er det siste tilskuddet blant konsernets bygninger, som også omfatter den gamle teaterbygningen på Kongens Nytorv fra 1874 og et nytt Skuespilhus som er under oppføring i Nyhavn, midt imot Operaen.

Teknisk avdeling har hittil hatt 300 ansatte. På grunn av Operaen skal 80 – 100 nye mennesker ansettes i disse dager.





– Kravet til teknisk viten er blitt mye større enn tidligere. Også vår måte å samarbeide på er blitt annerledes. Vi har gitt alle ansatte generell etterutdannelse for å lære det nye huset å kjenne. Dessuten har vi gjennomført lederutvikling for cirka 100 mellomledere fordi vi føler at det er et alment behov for en kompetanseheving, sier Jensen.

Teknisk ønskeliste

Da Mærsk McKinney Møller offentliggjorde at han ville bygge Operaen i 2000, tok Mærsk-fondet kontakt med Det Kongelige Teater for å høre hvilke ønsker de hadde for den nye bygningen.





– Vi gikk igjennom de tekniske anleggene og fortalte hva vi gjerne ville ha. Det er ikke langt fra at alle ønskene er blitt oppfylt. Vi besøkte også teatre rundt om i verden i samarbeid med firmaet Theatre Planning and Technology fra London. Vi var blant annet på Covent Garden for å se hvordan de gjorde tingene der.





– Løsningene ligger helt i toppen av det vi kan forvente. Alt det tekniske er av første klasse. Mange kritiske anmeldelser er foretatt uten at anmelderen har vært inne for å se bygningen. Går de innenfor, går det opp for folk at det er et fantastisk sted med en fantastisk beliggenhet, sier Nikolaj Jensen.





Operaens samlede areal er på 41000 kvadratmeter fordelt på 14 etasjer. Fem er underjordiske. I tillegg til hovedscenen – med plass til 1716 mennesker – har Operaen en blackbox-scene med 200 – 250 tilskuere for mer eksperimenterende forestillinger. Huset har over 1000 rom og inkluderer en stor orkesterprøvesal og fem andre store prøvesaler.





Dyr drift





Midt imot Operaen – der hvor Oslobåten tidligere la til i Nyhavn – er nå et nytt skuespillhus under oppføring. Også det skal drives av konsernet Det Kongelige Teater når det står ferdig i 2008. I kjelleren er det parkeringshus for Operaens gjester. De blir fraktet over havneløpet i båt eller på den planlagte gang- og sykkelbroen.





For å drive alle de nye bygningene må den danske stat øke de årlige bevilgningene med over 50 prosent fra 2005. Det utgjør 100 millioner mer, pluss 40 millioner fra København kommune årlig. Forutsetningen er at det blir solgt 130000 – 150000 flere billetter. En kveld i Operaen koster cirka 1 million kroner, noe som utgjør 800-900 kroner per sete.





– I dag forventes vi å produsere 220 – 230 forestillinger om året. I fremtiden skal vi produsere 300 – 340 flere forestillinger per år i operaen. To tredeler er opera og en tredel ballet – på den gamle scenen var det omvendt, sier Nikolaj Jensen.





En delegasjon fra Oslos nye opera har også vært på besøk. Nikolaj Jensen har følgende råd til de norske operabyggerne:

– Man skal passe på å ikke ta bort ting som kan stoppe mulighetene for fremtidig utvikling. Det er viktig at basisinstallasjoner og konstruksjoner er i orden. Det omfatter både måten man rigger til scenen på og hvordan man frakter kulissene rundt, sier Nikolaj Jensen.





Oslo-delegasjon





En gruppe på 18 mennesker fra Prosjekt Nytt Operahus var på en fire timers befaring på Operaen i København 14. desember. Blant dem var to arkitekter, bygningsingeniører, VVS-folk, elektroingeniører og vedlikeholdsfolk.

– Vi har lenge ønsket å få adgang til Operaen i København, men det har ikke vært mulig før nå på grunn av den høye sikkerheten rundt prosjektet, forteller prosjekteringsleder Per Jørgen Østensen i Statsbygg.

Han tror personlig at Operaen i Oslo blir vel så flott, men understreker at det er de tekniske løsningene delegasjonen har studert.

– Vi snakket med en operasanger som har prøvesunget i den store salen. Det er betryggende for oss som har samme akkustikk og har brukt samme konsulent. Dette er salen vi har sammenlignet med hele veien, med samme dataverktøy og fysiske modeller, sier Østensen.

– Vi kommer også til å ha fire sceneheiser i Oslo, selv om våre blir hydrauliske og ikke elektriske. Vi får en større hastighet på forflytningene. Dessuten har vi sett at vår rengjøringsløsning - med en kurv som kjører på en skinne utenpå bygget – fungerer utmerket. Vi tror alt skal bli rent med en vogn, sier han.





Østensen har også sett eksempler på løsninger han ikke vil kopiere:

– Vi har sett på ventilasjonsdysene, blant annet i prøvesalene. Vi vil nok velge en mer diffus fordeling av luften enn de har gjort. Vi har dessuten studert materiell og lyssetting i selve storsalen. Vi ønsker å ha en litt annen tone. På veggene i storsalen har de valgt veldig glatte flater. Vi kommer nok ikke til å velge fullt så blanke flater, sier Per Jørgen Østensen.