KRAV: Dagen etter brannen i Smedgata i Stavanger 12. januar i år kom kravene om bedre brannsikkerhet fra politikere. Men brannvesenet i byen advarer mot forhastete beslutninger. (Bilde: Scanpix)

Advarer mot økte krav til brannsikring

  • Bygg

Fullsprinkling av alle blokkleiligheter i landet vil koste om lag 25 milliarder kroner. Årlig omkommer 17 personer i slike branner, og DSB regner med at sprinkling vil kunne redusere antallet med 50 til 70 prosent. Da vil antallet dødsfall komme ned i fem til åtte hvert år.

Men det er ikke fullt så enkelt, mener sjefingeniør Anders Arnhus i DSB.

Usikker kontroll

– Det er ikke avklart hvilke krav vi bør legge oss på når det gjelder vedlikehold og kontroll. For næringsvirksomhet er det påbud om årlig kontroll. Det vil fort bli dyrt om private skal bli pålagt den samme kontrollen, de kostnadene er det ingen som har oversikt over, sier Arnhus.

Brann i Smedstu-kvartalet i Stavanger 12.01.10
KRITISK: - Vi må vite mer om effektene og ikke ukritisk satse på teknisk brannsikring, advarer sjefingeniør Anders Arnhus i DSB. Scanpix
Han er kritisk til om det er lurt å påby sprinkling i et slikt omfang.

– Det er uklart hvilke ressurser vi legger i brannsikring i nybygg, og det innes ikke tilstrekkelig dokumentasjon av den samlede effekten av brannverntiltakene.

Sikkerhetsformel

Arnhus opererer med en formel for sikkerhet. Den er slik: S = O * T, der S er sikkerhet, O er organisering og T er teknikk.

– Den formelen viser at nærmest uansett hvor mye vi legger i teknisk sikring så vil det ikke hjelpe mye om organiseringen er svak.

Arnhus peker på tall som tydelig viser at teknisk brannsikring alene ikke er tilstrekkelig.

– Vi har noen grupper der det brenner mye hyppigere enn hos andre. Hos eldre over 80 år brenner det tre til fire ganger så ofte som hos en gjenomsnittsfamilie. Deretter følger enslige menn som er trygdemottakere og over 30 år, de har fire til fem ganger så høy brannrisiko. Verst er straffedømte der det brenner opp til til 20 ganger så ofte. Den siste gruppen vet vi er meget risikovillig. For alle disse gruppene er O'en i formelen svak, og det er sannsynligvis langt mer effektivt om vi klarer å forbedre O'en enn å pøse på med mer teknikk på boliger generelt, sier Arnhus.

Ukritisk sprinkling

– Skal vi øke T'en for alle så blir det skrekkelig dyrt, sier han, og trekker frem obligatorisk sprinkling som et eksempel.

– Hvis alle eksisterende blokkleiligheter skal sprinkles så vil det kreve 25 milliarder kroner. Installasjoner i eksisterende bygg er dyrt i forhold til nybygg. Typisk omkommer 17 personer hvert år i leilighetsbygninger. Vi vet at med sprinkling kan det antallet reduseres med 50 til 70 prosent.

Ifølge Arnhus stopper det ikke med installasjonskostnadene.

– Vi vet ikke hvilket nivå vi skal legge oss på når det gjelder krav til vedlikehold og kontroll, og vi vet heller ikke hva dette vil koste. For næringsbygg er det krav om kontroll hvert år. Vi må tørre å ta debatten om det blir for kostbart. Det er en vanskelig debatt.

Ingen konklusjon

– DSB har ikke konkludert om sprinkling av eksisterende bygg skal påbys. Når det gjelder nybygg, er det ting som tyder på at prisene er på veg oppover. Vi har et eksempel fra Oslo der installasjon av sprinkleranlegg i en ny enebolig kom på 750 kr/m2. Etter DSBs syn er kravene til teknikk på et greit nivå med dagens regelverk. Men dette er et verdisyn, andre vil mene noe annet, men det er begrenset hvor mye vi kan bruke på brannvern.

Et påbud om sprinkling av nye bygg der det er heis er nå til behandling i Statens Bygningstekniske Etat etter at forslaget har vært til høring. I praksis betyr det sprinkling i alle boligbygg med tre eller flere etasjer. Heller ikke BE har konkludert.

– Nei, vi arbeider med den saken nå. Men så vidt jeg husker var det få høringsuttalelser som var kritiske til et påbud, sier Gustav Pillgram Larsen, assisterende direktør i BE.