%200911271315.jpg)
– De fleste beregninger viser at det ikke blir veldig dyrt å sette inn tiltak som får ned klimautslippene. De er imdlertid basert på at alle de kostnadseffektive tiltakene iverksettes. Det er lite sannsynlig at man får til, sier Hagem i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Med andre ord, det koster å få ned klimatutslipp. Når store vedtak skal bringes ned i aktiv politikk, begynner tiltak å virke inn i hverdagen og i lommeboka .
– Med en gang vi kommer ned på mikronivå og folk ser at for eksempel at bensinen og fyringsoljen blir dyrere, er det mye vanskeligere å få gjennomslag, sier Hagem.
Prosentregning
USA har allerede klart å få mye oppmerksomhet for å lansere et mål om å kutte utslippene med nærmere 85 prosent innen 2050.
– Det høres imponerende mye ut, sier Hagem, og heller malurt i begeret.
– Alle land som skrev under Kyoto-avtalen, har utslippene i 1990 som utgangspunkt. USA bruker nå 2005. Fra 1990 til 2005 økte USA sine utslipp med 20 prosent, og det er betydelig. Dermed er de prosentvise kuttene slett ikke så imponerende.
CDM
Bygging av vannkraftverk som erstatter kullkraft i Kina høres fornuftig ut i et klimaperspektiv.
Norge og andre industrialiserte land kan øke sine utslipp ved å kjøpe seg inn et et slikt prosjekt i utviklingsland der tiltak som monner er billig. Det går under betegnelsen Clean Development Mechanism (CDM), og ble godtatt som klimatiltak under Kyoto-avtalen.
Cathrine Hagem er ingen tilhenger av CDM.
– CDM er ikke nok, og det lekker. Det er altfor vanskelig å fastslå og kontrollere om CDM-prosjekter virkelig erstatter forurensende kraftverk eller andre utslippskilder. CDM bør fases ut. U-land bør heller inn i ordinær kvotehandel, sier Hagem.
U-land må dermed tildeles kvoter gratis, som de kan selge til industrialiserte land. Ved å sette tak på u-lands utslipp og få dem inn i det ordinære kvotesystemet, kan landene få bedre økonomi og insentiver til klimariktig energiutbygging.
Ingen straff
Problemet med Kyoto-protokollen og eventuelt en tilsvarende København-avtale, er at det ikke finnes sanksjonsmuligheter.
– Det er lett å si ja og undertegne en forpliktende avtale. Men det finnes ingen sanksjoner eller straff for dem som bryter avtalen, påpeker Hagem.
Nøkkelen til en klimaløsning er å få de største utviklingslandene som Kina, India, Indonesia samt Brasil og USA inn i bindende avtaler, mener Hagem.
Tredobling
SSB har studert prognoser for befolkningsvekst, energibruk per capita og klimautslipp og sett på ulike scenarier for framtidig utvikling. Bildet er skremmende.
– Utviklingslandene vil få en tredobling i klimautslipp fra 2004 til 2050 dersom vi ikke gjør noe. Den store veksten skyldes betydelig vekst i befolkningen koblet med økonomisk vekst. Selv om vi bruker andre scenarier, er hovedbildet at det er svært viktig å få u-land med på klimatiltak, sier Hagem.
