LANGT TIL HAVS: Aasta Hansteen blir stående langt til havs 340 kilometer rett vest for Mo i Rana og 140 kilometer norvest for Norne. (Bilde: Ill: Statoil)

Aasta Hansteen på dypt vann

  • Olje og gass

Aasta Hansteen

  • Hun ble født den 10. desember i 1824 død 13. april 1908.
  • Hun var først og fremst kjent for sitt engasjement innen kvinnesaken, men var også forfatter, dikter og kunstmaler.
  • Hun var tidlig en engasjert kvinne og noe av det første hun gjorde offentlig, var å engasjere seg i målsaken. I 1862 utga hun boken ”Skrift og umskrift i Landsmaalet”, og hun framstår derfor som en av Norges første landsmålsforfattere. Boken ble utgitt anonymt.
  • Hansteen ble utdannet som kunstmaler gjennom studier i Oslo, København og Düsseldorf og var en av flere dyktige kvinnelige malere i Norge på 1880-tallet. Hun malte en god del bilder, særlig portretter. På Nasjonalgalleriet henger det et portrett av hennes far Christopher Hansteen, samt tegninger av Laura Gundersen, Camilla Collett og Welhaven, som Aasta Hansteen har laget. Hun påstod at hun fikk større selvtillit og mot ved å kunne male. Dette gjorde sitt til at hun turte å stå fram i offentlige debatter og kjempe for kvinners rettigheter.
  • Det som var viktig for Hansteen var å få endret synet på kvinners personlighet, og at hun skulle likestilles med mannen.
  • Hun sammenlignet det mannsdominerte samfunnet, ”Hankjønstyraniet”, med slaveriet og hevdet samfunnet ville bli bedre hvis kvinner fikk slippe til.
  • Hennes engasjement rettet seg først og fremst mot kirke og geistlighet, noe som endte med at hun meldte seg ut av statskirken. Hun sendte et kampskrift mot geistligheten da det svenske kirkemøte besluttet å ta inn igjen en setning i vielsesritualet om at kvinnen var underdanig mannen.
  • Hansteen sitt store engasjement i kvinnesaken resulterte i 1878 i boken ”Kvinden skabt i Guds Billede”. Når kvinnen i likhet med mannen var skapt i Guds bilde, måtte hun være likestilt med ham og ha de samme rettigheter i samfunnet.

Kilde: Riksarkivet

Nå er det Luva som har fått nytt navn nå på kvinnedagen 8. mars. Feltet døpes om til Aasta Hansteen. Som forkjemper for kvinners rettigheter var Aasta Hansteen en markant profil i norsk samfunnsdebatt, blant annet gjennom boka ”Kvinner skapt i Guds billede” fra 1878.

– Aasta Hansteen var en pioner i arbeidet for kvinners rettigheter i Norge. Hun er en sentral person i norsk historie. Derfor er det spesielt hyggelig å kunne offentliggjøre navneskiftet på kvinnedagen 8. mars, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe i en pressemelding.





Markant AASTAD HANSTEEN: Norges første kvinnesaksforkjemper Riksarkivet

Markant

Aasta Hansteen var opprinnelig utdannet som kunstmaler og fikk stor suksess som portrettmaler både nasjonalt og internasjonalt. Senere ble hun en markant samfunnsdebattant. I 1871 skrev hun, for første gang under fullt navn, kronikken ”Kvinners stilling i verden”. Her tok hun et oppgjør med den alminnelige kristelige oppfatning om at kvinnens underordnede stilling var en del av Guds skaperplan.





Signaleeffekt

Olje- og energidepartementet varslet i petroleumsmeldingen en endring av praksis for navnsetting av petroleumsfelt på norsk sokkel. Det ble blant annet nedsatt en rådgivende navnegruppe. Navnegruppen består av Karsten Alnæs (leder), Kristin Clemet, Per Egil Hegge og Marit Hauan.

– Det er viktig at navn på større selvstendige utbygginger har en signaleffekt utover sokkelen. Det er med på å understreke at petroleumsvirksomheten tilhører hele befolkningen i Norge, sier olje og energiminister Ola Borten Moe.





Aastad Hansteen utbyggingen

Aasta Hansteen-funnet ble oppdaget i 1997. Det ligger om lag 300 km nordvest for Sandnessjøen. Operatøren Statoil forventer å levere inn plan for utbygging og drift i løpet av årsskiftet 2012/2013. Forventet oppstart er i fjerde kvartal 2016. Feltet er det ligger på det største havdypet på norsk sokkel, med et havdyp på 1300 meter.

Feltet skal bygges ut med en Spar-plattform som etter det tu.no erfarer, blir verdens største. Det er tre forskjellige reservoarer som skal knyttes til plattformen, Snefrid, Haklang og Aastad Hansteen (tidligere Luva) . Selve skroget har et deplasement på 150 000 tonn, med en tørrvekt på 40.000 tonn. Det inneholder et intern lager for kondensat på 25 000 m 3. Vekten på dekket er på vel 20 000 tonn.





Luva plattformen Spar
Luva plattformen Spar Statoil





SCR

Som det første felttet med en flytende produksjonsenhet på norsk sokkel vil det bruke faste stigerør, steel catenery risers-SCR, av stål som går opp gjennom senter av skroget. Disse stigerørene vil kobles mot to undervanns brønnrammer med hver fire brønner, pluss en satelittbrønn. Siden brønnene skal stå på så stort havdyp, så vil de ikke ha trålbeskyttelse. Spar-plattformen vil forankres 15 - 18 stramt forankrete polyesterliner.

Flere kontrakter

Det er to konkurrenter på selve sparplattformen, Aker Solutions og Technip. Konseptene er litt forskjellig, men etter det tu.no erfarer har begge leverandørene valgt å bruke det samme finske verftet til å bygge stålstrukturen. Dette verkstedet er spesialister på bygge denne typen konstruksjoner og har levert de aller fleste Spar-plattformene i verden.

Rent kontraktsmessig vil Statoil sette ut to EPC-kontrakter etter at konseptet er valgt, en for skrog og en for dekk. Disse kontraktene er ventet å settes ut ved årskiftet 2012/2013.

Nytt rør

Gassen fra feltet Aasta Hansteen skal føres i rørledning til Nyhamna for videre prossesering og eksport til Storbritannia. Også SHell gassprosjekt Linnorm vil kobløes til denne rørledningen, NSGI - Norwegian Sea Gas Infrastructure.