PRAT: Utdanningsminister Tora Aasland og Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø, er ikke helt samstemte om tingenes tilstand. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Aasland gir skolene skylda

  • Karriere

Da Kunnskapsdepartementet nylig lanserte Forskningsbarometeret, inneholdt rapporten en real bekymringsmelding om effekten av Kvalitetsreformen.

Som Teknisk Ukeblad skrev nylig, stadfester rapporten at det "er grunn til å spørre om institusjonene har lykkes med Kvalitetsreformens intensjon om tettere oppfølging av studentene."

Les saken:

En av fire

Bakgrunnen er for bekymringen er NIFU-forskning som påviser at kun en av fire studenter er svært tilfredse med veiledning og oppfølging under studiene.

Tettere oppfølging av studentene var et sentralt mål med Kvalitetsreformen.

– Det er lærestedene som har det primære ansvaret for å gi studentene god nok oppfølging og veiledning. De må sørge for at dette er på plass, sier Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning, til Teknisk Ukeblad.

– Hvor mye ansvar har du?

– Som statsråd har jeg selvfølgelig det overordnede ansvaret. Jeg forsøker ikke å løpe fra det. Men universiteter og høyskoler har ansvaret for å tilby et godt utdanningstilbud lokalt, sier ministeren.

Stiller krav

Hun mener at Kvalitetsreformen tross kritikken i Forskningsbarometeret har ført til forbedringer.

– Studentene blir fulgt bedre opp nå enn de ble før Kvalitetsreformen. Vi er altså på rett vei. Samtidig tror jeg kravene er skjerpet. Studentene stiller i større grad enn før krav om god oppfølging underveis i studiene, sier Aasland.

Forskningsbarometeret skal være Kunnskapsdepartementets egen vurdering av situasjonen innen norsk utdanning og forskning.

Siden det vil inneholde vurderinger av enkeltuniversiteter, kan det i praksis også ses som en nasjonal universitets- og høyskolerangering.

Her stryker flest studenter

– Stemmer dette?

Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø, stoler ikke helt på tallene som viser at studentene er misfornøyde.

– Forskningsbarometeret er et interessant dokument. Ja, noen av konklusjonene er nærmest oppsiktsvekkende ut fra det svake empiriske grunnlaget som ligger bak. For våre egne undersøkelser viser at 85 prosent av studentene er tilfredse med studiene, og at de får relevante jobber etter kort tid. Det gjelder ikke bare yrkesrettede profesjonsstudier, men også de frie studiene, sier rektoren.

Han fortsetter slik:

– I lys av dette er det grunn til å spørre om forskerne i NIFU, som står bak tallene for oppfølging og veiledning, har truffet planken, sier Aarbakke til Teknisk Ukeblad.

45-åringer er for gamle

Frie midler

I likhet med UiO-kollega Ole Petter Ottersen peker Aarbakke på ressurssituasjonen.

– Vi må se på forholdet mellom den totale ressurstilgangen og de oppgavene universitetet skal løse. Den brutale versjonen fra flere hold er at det er 19-åringers interesser som styrer norsk utdanningspolitikk. Hva gjør vi når deres atferd ikke lenger gir finansiering til sårbare fag?, sier rektoren.

Universitetet i Tromsø har allerede varslet at mindre populære studier kan bli lagt ned.

– For å løse våre samlede oppgaver, går vi nå gjennom alle våre studieprogrammer. Dette skal behandles i styret i juni. Blant forslagene er å legge ned studier i språkfag som tysk og fransk. Dette har utløst en offentlig debatt som jeg ønsker velkommen. Som jeg skrev i en kronikk i avisa Nordlys i forrige uke, er det et paradoks at de frieste midlene jeg har til rådighet kommer fra en privatperson, nemlig milliardæren Trond Mohn, sier Aarbakke.

Les også: Studenter sliter med førsteåret

Optimister får jobb raskere

– Rankinger er ikke objektive