Den nye NVE-direktøren Per Sanderud synes vindmøller til havs er spennende, og mener Norge har liten innflytelse i EU. (Bilde: Mona Sprenger)

– Å være sjef er vel det jeg kan

  • Kraft

Per Sanderud

  • Gift, tre barn

Utdanning:

  • Statsvitenskap grunnfag 1976
  • Cand oecon (samfunnsøkonom) 1979 Universitetet i Oslo
  • Visiting scholar, Stanford University,Calif. 1985-86


Yrkeserfaring:

  • Miljøverndepartementet 1979-1981
  • Finansdepartementet 1981-1989
  • Landbruksdepartementet, ekspedisjonsjef 1989-1993
  • Samferdselsdepartementet, ekspedisjonssjef og departementsråd 1993- 2005
  • Nærings og handelsdepartementet, departementsråd 2005-2007
  • Efta's overvåkningorgan, president, 2007-2011
  • NVE, 1 juli 2011, administrerende direktør


– Jeg rakk en skitur i går, smiler Per Sanderud. Han er hjemme på helgebesøk. Etter fire år som sjef for ESA i Brüssel, vender han nesen hjemover.

I midten av juni flytter han inn i Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) nyrenoverte bygg på Majorstuen og tar over sjefsstolen etter Agnar Aas.

– Nå går jeg til Kikut under kraftledningen, sier Sanderud.

Sjef

Han har under sin periode i Brüssel blitt kåret til en av de ti mektigste nordmenn i utlandet, og kan med sin erfaring fra fem departementer med rette kalles en superbyråkrat.

– Jeg har hatt mange lederstillinger i årenes løp. Det er det jeg kan: Å være sjef.





Mer fagmann enn diplomat

– Hvorfor fristet jobben som NVE-sjef?

– Jeg har jobbet mye med næringspolitikk og energi er en viktig del av det. Jeg har ofte tenkt at dette er et område som interesserer meg og når denne posisjonen dukket opp, så passet det. Jeg søkte og fikk jobben, sier han, og understreker at han på dette området har svært mye å lære.

– Det er det som trigger meg.

Sanderud understreker at det var et bevisst valg og ikke gå tilbake til et departement.

– Jeg vil heller gå til en etat, som har litt større avstand til den politiske prosessen. Jeg har jobbet tett opp til politikere i mange år og liker det, men er mer fagmann enn diplomat.

Pendler – Vind på anabole steroiderPer Sanderud pendler fortsatt mellom Brüssel og Oslo. Snart flytter han tilbake. mona sprenger

Pendler – Vind på anabole steroider

Det er flere måneder til Sanderud tiltrer. Familien har for lengst flyttet hjem fra Brüssel til Ullevål Hageby. Selv lever han en pendlertilværelse.

– Brussel er et fint sted å bo, selv om det kan bli en liten internasjonal boble med så mange utlendinger. Familien bodde i et Majorstualignende område i utkanten av byen. Matinnkjøpene gjorde vi på et lite utendørs torg i nærheten. Mat er viktig for belgiere flest, som bruker mye tid på mat.

– Men skiføret er dårlig?

– Ja, men det ligger store skoger tett inntil byen selv om det ikke er Nordmarka. Her har jeg løpt mye med minstemann på 17 år, men det skal bli godt å flytte hjem igjen.

For hyggelig med Norge

Men fortsatt omtaler Sanderud ESA som vi.

– Vår oppgave er å sørge for at de regler og plikter som følger av EØS-avtalen gjennomføres og følges i EØS-landene. Vi skal være like strenge som EU-kommisjonen, sier han, og forteller at det er mange som synes at ESA er for hyggelige med Norge.

Stadig vekk kan vi lese i pressen at ESA slår ned på både det ene og det andre. Ved nyttårsskiftet hadde ESA 527 åpne saker. Det inkluderer statsstøttesakene.

– Rundt 250 av disse sakene er fra Norge. Halvparten av disse igjen har noe substans, sier Sanderud, som avviser at dette er høyt tall.

– EU-kommisjonen har høyere tall for rettslige prosesser for sine EU-land.

Best i klassen

– Er Norge fortsatt flinkest i klassen i å implementere nye direktiv?

– Vi er blitt enda bedre. Vi har aldri gjort det så bra som i den siste målingen. Det tror jeg er bra for Norge, som i stort ikke har så avvikende interesser enn EU-landene. Det viser at vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser og jeg er stolt på vegne av gamle kolleger, sier Sanderud.

– Har vi noensinne sagt nei til et direktiv?

– Vi har aldri sagt nei. Det nærmeste vi kommer er vel datalagringsdirektivet.

Relativt liten innflytelse

– Men samtidig får norske myndigheter kritikk for å være lite tilstede i Brüssel. Hva er ditt inntrykk?

– Det er en relevant problemstilling. Det er nedsiden av EØS-avtalen at vi har relativt liten innflytelse på de lovene som vi må innføre. Vi får delta i ekspertgrupper tidlig i prosessen. Det er bra, men vi får ikke være med i den politiske prosessen. Da EØS-avtalen ble forhandlet frem bestod EU av 12 EU-land og 7 EØS-land. Den gang var vi ikke et ubetydelig antall. Nå er kjøttvekta snudd veldig. EU består av 27 land som må holde på med disse tre EØS-landene.

Sanderud hilser en debatt rundt EØS-avtalen velkommen.

– EØS-avtalen har sørget for at norsk eksport og import har gått glatt. EU-kommisjonen er ikke bare begeistret for den sveitsiske løsningen med 120 bilaterale avtaler. Selv om de fleste er enige i at EØS-avtalen ikke er en ideell avtale, er det vanskelig å se politisk flertall for en annen løsning for øyeblikket.

Nøytral

– Er du for eller mot norsk EU- medlemskap?

– I 1972 gikk jeg med “Stem nei- button” på jakka mi, men da hadde jeg ikke stemmerett. Da var jeg 18 og hadde begynt på Blindern, men det er lenge siden. Som embetsmann holder jeg meg nøytral. Jeg mener at både ja- og nei-mennesker kan gjøre jobben som ESA-direktør. Det er et spørsmål om profesjonalitet. Det går så bra her hjemme og da er det forståelig at mange ikke vil være med i en klubb som gjør det økonomisk mye dårligere.

Berømt på Island

– Hva har vært den største saken du har jobbet med i ESA?

– Den største saken har uten tvil vært finanskrisen og Island. Den har vært dramatisk for Island og ESA har blitt berømt på Island. Vi har hatt en sentral rolle i saken som har stor betydning for landets økonomi, sier Sanderud, og sikter til kampen om tilbakebetalingen av 30 milliarder kroner til Storbritannia og Nederland etter at den islandske nettbanken Icesave gikk overende i 2008.

– ESA har slått fast at Island er forpliktet til å betale pengene og at ESA kan bringe saken inn for EFTA-domstolen dersom de ikke legges på bordet. I tillegg er det mange andre saker knyttet til finanskrisen, blant annet om rekapitalisering av alle de store bankene og statsstøttereglene.

– Tror du Island kommer til å bli med i EU?

– Det tror jeg er vanskelig å si før alle stemmene etter en folkeavstemning er telt opp. Mange vil holde igjen, mens andre mener det er fornuftig å gå inn i unionen, sier Sanderud.





Månelandingen

ESA har ved flere anledninger blandet seg inn i den norske energipolitikken. Både Enovas støtte til vindparker og regjeringens månelanding har ligget på Sanderuds bord:

– Jeg og min kusine Åslaug Haga, daværende olje- og energiminister, hadde noen runder på månelandingen. Departementet mente i første omgang at her var det ikke statsstøtte involvert. Vi mente at de burde angripe saken på en annen måte og det endte med at vi godkjente prosjektet, sier han, og fortsetter:

– Det er viktig å si at selv om vi godkjenner et prosjekt, er det ikke en garanti for at det er et godt og lønnsomt prosjekt. Vi har ingen oppfatning av prosjektet som sådan.

– Vind på anabole steroider

Offshore vind

Den nye NVE-sjefen har derimot mer sansen for at Enova gir støtte til utvikling av ny teknologi enn tradisjonelle vindkraftprosjekter.

– Det har blitt gitt mye penger gitt til tradisjonell teknologi og som ikke gir billig strøm. Jeg synes det er mer spennende med ny teknologiutvikling. Jeg synes det er morsomt at NVE har kartlagt hvor det blåser mest. Norge har mye vind og hvis vi skal bygge ut bør vi plassere den der forholdene ligger best til rette for det. Personlig synes jeg vindmøller til havs er spennende.





Island og Icesave er den største saken jeg har jobbet med i ESA, sier Per Sanderud. mona sprenger

Europeisk energipolitikk

– Norske politikere forhandler nå med EU om hvilke forpliktelser Norge skal ta på seg i forbindelse med fornybardirektivet. Har du noe syn på dette?

– Nei, det har ikke ESA noe med, så det vil jeg ikke mene noe om.

– Den nye byrået for europeiske samarbeid mellom energiregulatorer, ACER, har fra nylig sitt kontor i Ljubljana i Slovenia. Norges rolle er ennå ikke avklart. Hvor viktig er det at vi blir med?

– NVE skal i utgangspunktet delta og jeg er opptatt av at vi skal ha størst mulig deltakelse. Etablering av “agencies” er dette tiårets tunge trend i EU og for norske myndigheter er det viktig at vi deltar på disse arenaene.

Les også: Risikerer å stå på gangen

Høyre vil ha svar om Acer

– Norge må tilpasse seg

– Vil energipolitikken framover bli styrt av norske myndigheter eller EU?

– Det vil komme direktiv som Norge må tilpasse seg, men vi har flere områder som vi er sterke på som gass og el. All gassen blir sendt ut av landet og det vil komme flere utenlandskabler, så vi vil bli mer og mer prisgitt det som skjer utenfor landet. Men dette gir oss også mange fordeler. Vi bygger ut fordi vi ser store fordeler i det. Til og med Island vurderer nå å bygge en kraftkabel til Skottland. Den blir lang.

Politikerne styrer

– Det siste året har det her hjemme vært mye oppmerksomhet rundt kraftlinjen gjennom Hardanger. Hva er ditt syn i denne saken?

– Jeg tror at det er et reelt behov for kraftlinjen, men dette er en vanskelig sak. Spørsmålet er hvor mye er vi villig til å betale for å slippe det visuelle. NVE må foreta sine avveininger innenfor de politiske retningslinjene. NVE skal ikke være talsmann for den ene eller den andre løsningen, men skal si fra om konsekvensene ved et valg, svarer superbyråkraten, som har hatt fire fine år i Brussel og som nå må tilpasse seg en annen virkelighet.

– Som embetsmann i ESA har det vært noe spesielt å ha det siste ordet. Jeg gir ikke råd, men tar avgjørelser. Det har vært utfordrende og lærerikt.

Les også: Esa godkjenner Fakken-støtte

Tvinges til å endre energiloven

Esa godkjenner garantiordningen

Gir Norge elspot-støtte