HAR DET VI TRENGER: De særskilte kravene som stilles til petroleumsvirksomheten i Barentshavet kan oppfylles med dagens teknologi, konkluderer Veritas-rapport. Her er Nuculaprospektet for Hydro i Barentshavet. (Bilde: Allan Klo/Statoil)

90 milliarder fat olje i Arktis

Det er US Geological Survey som nok en gang legger frem estimater for hvor mye olje- og gass som befinner seg under hav og is i nordområdene.

Ifølge en pressemelding fra instituttet er det rundt 90 milliarder fat uoppdaget olje, men teknisk utvinnbar olje nord for polarsirkelen. Det utgjør rundt 13 prosent av verdens uutvunnede oljeressurser.

Samtidig slår de fast at det er enda mer gass å utvinne i nordområdene. Estimatene viser at 30 prosent av verdens uutnyttede naturgass og 20 prosent av uutnyttet flytende naturgass befinner seg i nord.

22 prosent i nord

Totalt er 22 prosent av verdens uoppdagede olje- og gassressurser i nordområdene. 84 prosent av dette igjen ligger under havbunnen, gjerne i ugjestmilde og vanskelig tilgjengelige strøk.

Til sammenligning viser Oljedirektoratets oppdaterte ressursregnskap at det er 8,4 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter igjen å produsere på norsk kontinentalsokkel. Rundt en tredjedel av de uoppdagede petroleumsressursene på norsk sokkel finnes i den norske delen av Barentshavet.

US Geological Survey har tidligere offentliggjort foreløpige tall for hvor mye olje- og gass som befinner seg nord for polarsirkelen, men onsdag publiserte de en studie med mer sikre estimater for hele den arktiske regionen.

- Må vite hva som er der

- Før vi kan ta beslutninger om den fremtidige bruken av olje og gassressursene, og beslutninger om utrydningstruede arter, urbefolkningsområder og planetens generelle helsetilstand, må vi vite hvor mye som er der ute, sa instituttets sjef Mark Myers.

Det foregår en intens posisjonering i nordområdene, og Finacial Times skriver at de ferske tallene kan gi ny ammunisjon til landene som grenser til disse områdene.

I august i fjor markerte Russland revir ved å plante et russisk flagg på havbunnen under nordpolen, mens Danmark i mai arrangerte et ministermøte med de fem arktiske landene Russland, USA, Danmark, Norge og Canada for å forsøke å stagge kappløpet.

Ubesvarte grensespørsmål

Det er mange ubesvarte spørsmål rundt grenser, og dermed hvem som vil kunne tjene penger på utvinningen av olje- og gassressursene.

Ifølge FNs havrettskonvensjon kan land hevde rett til offshore-områder som er på kanten av deres egen kontinentalsokkel, skriver det canadiske nyhetsbyrået Canwest News Service. Canadiske forskere har i flere år kartlagt sine havområder som forberedelse til Canadas krav.

Mellom Norge og Russland har det i snart 40 år pågått diskusjoner rundt den såkalte delelinjen i Barentshavet. Først dreide disse diskusjonene seg om utnyttelsen av fiskeressursene, men de siste årene har innsatsen blitt betydelig høyere, med oppdagelsen av store olje- og gassfunn i Barentshavet.

Oljeselskapene posisjonerer seg

US Geological Survey har kartlagt 25 områder som ligger utenfor kysten av Grønland, Canada, Russland og USA.

Oljeselskapene har lenge siklet etter olje- og gassressursene i nordområdene. I Barentshavet nord for Norge har oljeselskaper som StatoilHydro og italienske ENI allerde begynt utbygging, mens den store kaken nord for Russland ble fordelt i fjor. Total og StatoilHydro var selskapene som sammen med Gazprom skal stå for utvinningen av gassfeltet Shtokman.

Den nederlandsk-britiske oljegiganten Royal Dutch Shell ønsker på sin side å utvinne gassressursene i Yamal-regionen. Samtidig ønsker amerikanske oljeselskaper at arktiske områder av Alaska skal åpnes for mer oljeutvinning, StatoilHydro har blant annet fått tilslaget på 16 leteblokker i Tsjuktsjerhavet nord for Alaska. Områdene utenfor grønlandskysten er i ferd med å tiltrekke seg flere oljetørste selskaper.