PÅ JOBB FRA DAG EN: Ingeniørstudentene ved linjen for Teknologidesign og ledelse har nå 43 prosent praksis i løpet av studietiden. (Bilde: HiG)

70 prosent praksis på ingeniørstudiet

  • Karriere

Eksempler på industriprosjekter ved HiG:



  • Automatisering og effektivisering av rakettmotorfabrikk, Nammo Raufoss AS
  • Ny produksjonslinje for krasjbokser til ulike biler, Hydro Aluminium Raufoss Automotive
  • Eksplosjonsskjøt av høyspentlinjer, Varmpresse Metall
  • Prosessforbedring i anodiseringsavdelingen, Hydro Aluminium Profiler

UTDANNING: Høgskolen i Gjøvik (HiG) har orientert seg mot bedriftene i sterkere grad.

– Vi har lagt om studieopplegget de to siste årene. Før hadde vi spredt kontakt med næringslivet i form av noen bedriftsbesøk og enkelte forelesere fra industrien i regionen. Men industrien ville ha betydelig mer nytte av både studenter og skolen, dermed satte vi oss noen nye mål, forteller høyskolelektor Halvor Holtskog ved HiG.

Lærlingeprosjekt

I løpet av hele utdanningen har nå studentene som tar bachelorgraden for Teknologidesign og ledelse totalt 43 prosent praksis, mens elevene ved linjen for Industriell design har 34 prosent praksis samlet sett.

De har dermed nådd langt forbi sitt eget mål om 20 prosent praksis i løpet av hele utdanningen.

Bakgrunnen for omleggingen er at Nærlingslivets Hovedorganisasjon (NHO) valgte ut HiG og Raufoss Industripark som arena for et Lærlingeprosjekt.

Tilpasser seg lokal industri

"Raufosspiloten" går ut på at ingeniørstudentene får muligheten til å kombinere studiet med praksis i regionale bedrifter og industri.

Samtidig skal innholdet i utdanningen bli mer i tråd med industriens behov og på sikt gjøre gjøvikregionen til et mer attraktivt sted for studenter.

– Det vi gjør annerledes er at vi har studentene ute i praksis i de ordinære emnene. For eksempel kjører vi i emnet Teknologiledelse en konsentrert forelesning før studentene drar ut i en bedrift og fordyper seg i et relevant tema i bedriften. Det gjrø vi i stedet for å lage et eget emne og så kalle det praksis, sier Holtskog.

Møter framtidig arbeidsgiver

I første klasse er elevene ute en dag i uken, i andre klasse rundt 10-15 prosent. I tredjeklasse, når studenten skal fullføre en hovedoppgave, gjerne i form av en arbeidspakke fra et større forskningsprosjekt i en bedrift, er elevene ute opp til 70 prosent av studietiden.

– Vi får stort sett gode tilbakemeldinger fra studentene. Mange føler de får møtt sin framtidige arbeidsgiver i løpet av studieårene, sier Holtskog.

HiG jobber nå for å få til at studenten skal følge en enkelt bedrift gjennom hele studieløpet.

– Det krever mer samarbeid med industrien enn vi har nå, men vi er på vei mot det målet, sier Holtskog.