FLERE EIERE: Kårstøanlegget består av flere prosessanlegg knyttet opp mot de respektive produksjonslisensene på norsk sokkel. Anlegget kan i dag beskrives som nøkkelkomponenten i produksjonssystemet for mye av norsk olje og gassproduksjon. (Bilde: Anders J. Steensen)

5001 TWh fra Kårstø

  • arkivnyheter

Hva gjør Kårstø

Kårstø-anlegget er et stort gasstørkeanlegg hvor rikgass, i all hovedsak etan, propan og butan skilles ut fra gassen som kommer inn i anlegget. Igjen blir metangassen som eksporteres gjennom rørsystemer til Europa og Nord-Jæren. Tørrgassen, eller naturgass, metan(CH 4) er blandet med to prosent CO 2. CO 2 kommer som en bestanddel i gassen fra feltene på sokkelen.

15. oktober 1985 ble gassterminalen på Kårstø satt i drift og den første gassen sendt i rør gjennom Norpipe til Emden i Tyskland. Siden da har gassterminalen levert tørket gass til Europa med et energiinnhold tilsvarende 164 prosent av samlet kraftproduksjon i Norge.

Fra Statfjord

Grunnlaget for gasseksporten var gass fra Statfjord gjennom Statpipe-systemet. Statpipe var et pionérprosjekt hvor det var knyttet stor spenning til kryssingen av Norskerenna. Aldri før hadde en undersjøisk gassrørledning krysset så store havdyp. Statpipe førte våtgassen fra Statfjord A, B, og C inn til Kårstø ved at en blant annet ble ført i tunnel under Kamøysundet og fram til Kårstø.

Minefelt

Kryssingen av Norskerenna gikk i og for seg greit, men prosjektet møtte noen problemer underveis. Prosjektet ble nær to måneder forsinket fordi den opprinnelige rørtraseen gikk rett igjennom et engelsk minebelte fra 1. verdenskrig.

– Det er mange som fortjener stor takk for å ha gjort industrieventyret på Kårstø mulig. De mange tusen som i årenes løp har tatt del i oppbyggingen av anlegget må nevnes. Det samme må pionerene som hadde visjoner og kraft til drive fram beslutningen om å etablere Statpipe og anlegget på Kårstø, sier administrerende direktør i Gassco, Brian Bjordal.

30 felt

Det er et av Norges viktigste industrianlegg som feirer sin 25-årsdag. Kapasiteten på Kårstø er mer enn femdoblet siden oppstarten i 1985, og anlegget mottar i dag gass fra 30 felt på norsk kontinentalsokkel.

– Betydningen som Kårstø og gassknutepunktet Draupner i Nordsjøen har i dag har ikke kommet av seg selv. Det viktigste er at vi har hatt sikker og effektiv drift med høy regularitet gjennom mange år, sier Kjetil Ohm, direktør for Prosessering og Transport i Naturgass.

– Den enkelte medarbeider og våre leverandører har også i stor grad bidratt til å gjøre Kårstø til et attraktivt knutepunkt for nye gassfelt. Det at vi de siste årene har hatt flere tusen besøkende fra 98 land viser også hvilke interesse det er for et slikt anlegg i en global sammenheng, sier han.

Helt sentral

– Kårstø er et helt sentralt ledd i en unik verdikjede som har gjort det mulig for Norge å ta posisjonen som verdens nest største gasseksportør. Historien om Kårstø er intet mindre enn fantastisk, sier Brian Bjordal.

Opprinnelig var det Statoil som var driver av Kårstø, men da gassdirektivet ble innført i 2001 hvor alle selskapene på norsk sokkel skulle sikres lik rett til bruk av gasseksportsystemet, ble Gassco etablert i januar 2002. Gassco overtok eierskapet til Statoil, mens Statoil i dag er en driftsoperatør for anlegget.

Kan stoppe oljeproduksjonen

Regulær drift av anlegget betyr svært mye for norsk industri. For dersom anlegget av en eller annen grunn må stanses, som ved sist vinter da fakkelsystemet fikk ispropper og frøys, så må 30 oljefelt på sokkelen stenge ned sin produksjon. Årsaken er at det ikke er tillatt å brenne av gassen på sokkelen.