Ved starten i 1967 hadde TF fem ansatte.
Instituttet vokste etter hvert til et betydelig omfang, de var på det meste over 200 ansatte.
Oppdragene var naturlig nok rettet mot Televerkets egne behov. Men instituttet fungerte også i stor grad om en medspiller for hele det norske telemiljøet.
Store norske bedrifter med betydelig internasjonal suksess, som Elektrisk Bureau og senere Ericsson, Standard Telefon og Kabelfabrik, Siemens’ norske televirksomhet, Nera, Simonsen Radio, og ulike Tandberg-selskaper, har gjennom årene trukket veksler på kompetansen på Kjeller.
Få nye bedrifter
I denne tiden, faktisk helt frem til Telenor ble etablert som et aksjeselskap i 1994, var det få eller ingen spin-off selskaper fra dette telemiljøet. Til tross for at teknologimiljøet på Kjeller lå på et godt og anerkjent internasjonalt nivå.
Men miljøet var ikke preget av gründerånd. Antakelig var også mulighetene heller små for potensielle gründerspirer.
Først etter at Telenor ble aksjeselskap i 1994 (navnet ble endret til Telenor først i 1995) ble det til en viss grad endring i dette bildet. Som vi ser har det vært et sted mellom 10 og 20 bedriftsetableringer med utspring i Telenors forskningsvirksomhet.
Kanskje noen flere enn de vi har ramset opp i farten. Men totalt ikke mange. Og de fleste av dem har aldri blitt store, med få hederlige unntak, som for eksempel Opera, Conax og Cinclus.
Fortsatt muligheter
Forskningsdirektør Hans-Christian Haugli er ikke helt enig i vår vurdering av størrelse og verdi på bedrifter sprunget ut fra Telenor.
– Jeg tror om vi summerer sammen aksjeverdiene vil vi komme opp i noen titall milliarder kroner, sier Haugli.
Men da regner han med transaksjoner som for eksempel salget av Telenor Satellite Services og Telenor Business Consulting, som nå er en del av Ementor-konsernet.
– Men vår hverdag i Telenor R&I, som hans avdeling i dag heter, er naturligvis hovedfokus forskning og innovasjon rettet mot Telenors kjerneområder som trådløst bredbånd, nye funksjoner i framtidens SIM-kort, og ikke minst sammenkobling av gjenstander eller objekter. Alt som går på strøm vil etter hvert kommunisere via nettet på en eller annen måte. Allerede i dag kan vi telle opp mot 100 mikroprosessorer i bruk pr. person. Og flere blir det, sier Haugli.
– Når det er sagt er vi alltid på jakt etter folk med gründerholdninger. Vår forskning fører erfaringsvis også til gode resultater som kanskje ikke passer strategisk inn i våre forretningsområder. Da kan det være fint å la disse forskerne få bryne seg på markedet, sier Haugli.
T-Rank er ett av de seneste eksemplene på dette. Selskapet ble etablert i 2006 og jobber med en spesiell form for søketeknologi som skal øke søkets relevans i ustrukturert tekst. Det skal med andre ord gi mer presise søk.
FoU-bidrag gjennom fire tiår
70-tallet
- Spydspiss for digitalisering av telenettet
- En pioner i satellittkommunikasjon
80-tallet
- Ledende i utviklingen av NMT og GSM
- Bildekoding og bildekommunikasjon
- Strategi for nytt teleregime
90-tallet
- Nye anvendelser: Telemedisin
- Tjenesteplattformer og intelligente nett
- "IP over alt, alt over IP"
00-tallet
- Nye forretningsmodeller
- Nye brukermønstre
- M2M – maskin-til-maskin-kommunikasjon
