900 MHz Slik er frekvensbåndene rundt 900 MHz fordelt i dag på ulike operatører. Hver operatør har to områder for trafikk inn og ut av basestasjonene.

3G med syvmilssteg

Refarming

Refarming er begrepet som brukes når de gamle 2G-frekvensene åpnes for 3G-teknologi. Det er det som nå EU anbefaler. 3G-teknologiene er mye mer effektive og utnytter frekvensbåndet mye bedre. Basestasjoner ved siden av hverandre kan bruke samme frekvens, mens i 2G må de sende på ulike frekvenser. Det begrenser den tilgjengelige båndbredden kraftig.

Frankrike har det statlige teletilsynet allerede gitt til Orange og SFR - Societe Francaise de Radiotelephonie til å innføre 3G teknologi på 900 MHz-båndet.

3G

De fleste som snakker om 3G i Norge mener egentlig UMTS, eller WCDMA, som vi brukere i mobiltelefoner. Det er for så vidt korrekt, men 3G er en samlebetegnelse på tredje generasjon mobiltelefoni og omfatter også CDMA 2000 som brukes i USA og mange land i Asia. I Norden opererer Nordisk Mobiltelefon et bredbånds datanett på 450 MHz som ikke lenger benyttes til analog mobiltelefoni.

Analog mobiltelefon, som NMT i Norden, var første generasjon automatisk mobiltelefon.

For 21 år siden kom det såkalte GSM-direktivet for digital mobiltelefon. Det slo fast at frekvensbåndene 890-915MHz og 935-960 MHz skulle reserveres for GSM-mobilsystemer, eller det vi etter hvert har begynt å omtale som 2G for andre generasjon mobiltelefon. For å øke kapasiteten ble også frekvenser på 1800 MHz-båndet tatt i bruk til 2G. Siden er det blitt litt mer frekvensbånd som har fått navnet EGSM, der E står for Enhanced.

For noen år siden ble UMTS, som er en tredje generasjon mobilteknologi, satt i drift. I løpet av de siste par årene har svært mange av mobiltelefonene som selges slik teknologi innebygget.

Nå har EU-kommisjonen foreslått å oppheve GSM-direktivet og tillate bruk av annen teknologi på de samme frekvensene.

Det åpenbare alternativet til 2G er selvfølgelig 3G. Ny teknologi kan få mye mer ut av den begrensede båndbredden.





Mobilt bredbånd

Både i 2G- og i 3G-nettene har teknologiutviklingen gitt økende datahastighet til mobile bredbåndsbrukere. I 2G-nettet brukes nå EDGE (Enhanced Data rates for GSM Evolution), som i praksis gir mellom 80 og 200 kbit/s. I UMTS-nettet utvikler HSPA-teknologien seg raskt, eller Turbo-3G som aktørene ynder å kalle det. Både Telenor og Netcom har nå en maksimal nedlastningshastighet på 3,6 Mbit/s, som vil øke til 7,2 og 14,4 Mbit/s over de neste to teknologigenerasjonene.

Slike tall kan høres imponerende ut, men husk at det er snakk om delt kapasitet. Jo flere brukere det er på en basestasjon jo mindre bitrate er tilgjengelig for den enkelte.





Rekkevidde

Fysikkens lover er beinharde. Jo høyere frekvensområde, jo kortere rekkevidde med samme utgangseffekt. Dagens UMTS benytter 2,1 GHz-båndet, og det har mye kortere rekkevidde enn 900 MHz. Nordiske Mobiltelefon, med sin 3G-teknologi, bruker 450 MHz i sitt ICE-nett og oppnår den aller beste rekkevidden for mobilt bredbånd. De kan ha et landsdekkende nett med bare noen hundre basestasjoner.

Baksiden av rekkeviddemedaljen er selvfølgelig at alle brukerne som ligger innen dekningsområdet til en basestasjon må dele på kapasiteten. Derfor er det antallet basestasjoner som avgjøre kapasiteten og det favoriserer 3G hvor de må ligge veldig tett på grunn av den korte rekkevidden.

I løpet av året vil Telenor ha en flatedekning på 12 prosent og nå 77 prosent av befolkningen med HSPA. Til sammenlikningen er flatedekningen på 2G nesten 87 prosent.





For mye kapasitet

I byer og tettbygde områder trengs det et høyt antall både 2G og 3G-basestasjoner. I grisgrendte strøk derimot er det ofte overskudd av kapasitet på 2G, og lite eller ingen dekning på 3G. Ved å bruke en del av frekvenskapasiteten i 900 MHz-båndet til UMTS vil man kunne bygge mobilt bredbåndsnett i distriktene for rundt en tredjedel av hva det vil koste å gjøre det samme i 2,1 GHz-båndet.

I tillegg til lengre rekkevidde er den lavere frekvensen heller ikke så avhengig av topografien i terrenget som den høyere.





Distriktsvennlig

Om Roger Enoksens bevingede ønske om ”Breidband til distriktan” skal gå i oppfyllelse på den trådløse siden kan det se ut som 3G på 900 MHz er en tilnærmet ideell løsning. Likevel vil det ta tid. Selv om Samferdselsdepartementet skulle gi tillatelse raskt og utbyggingen begynner i løpet av et års tid finnes det ingen terminaler som kan benyttes i dag.

Men det burde ikke være noen stor teknisk utfordring å bygge inn støtte for teknologien i fremtidens mobiltelefoner og terminalutstyr. Svært mange mobiltelefoner selges allerede med 3G-teknologi og de har antenne for 2G. Hvis EU nå åpner det nye markedet vil terminalene være raskt på markedet.





Status quo eller omfordeling

Frekvensspekteret på 900 MHz er fordelt til tre aktører med egne nett i Norge. Det store spørsmålet for Post- og teletilsynet er om de skal benytte anledningen til og omfordele frekvensen, eller om tillatelsen til å benytte 3G-teknologi skal gis innen de gamle frekvensblokkene.

Mens Telenor har et kontinuerlig frekvensområde på litt over 14 MHz, er NetComs delt i to. UMTS trenger en båndbredde per kanal 5 MHz, eller noe mindre. Det betyr at det er litt enklere for Telenor å ta i bruk 3G-teknologi i nettet sitt enn NetCom, som tar til orde for at frekvensen refordeles slik at de kan få et sammenhengende bånd. Network Norway 4,6 MHz og trenger mer for både å benytte 3G og GSM samtidig.