Hardangerbrua (Bilde: Joachim Seehusen)
Hardangerbrua (Bilde: Joachim Seehusen)
Hardangerbrua (Bilde: Joachim Seehusen)

HARDANGERBRUA

36000 kilometer ståltråd skal bære Hardangerbrua

De to bærekablene til Hardangerbrua består nå av omtrent 4000 ståltråder til sammen. Når brua står ferdig, vil det være 10 032 ståltråder i hver kabel.

Stål og betong

  • Brutårnene er 201,5 meter høye og de er forbundet med tre rigler.
  • Veggene er 600 mm tykke, opp til 800 mm ved riglene.
  • I bunnen måler tårnene 8,6 x 7 meter, så smalner de inn til 4,5 x 4,5 meter.
  • Til tårn, rigler og tårnhus går det med 10 400 m3 betong for hvert tårnpar. Det er brukt B45, SV40.
  • Det går med 2150 tonn armeringsstål til hvert tårnpar.
  • Tårnene hviler på fundamenter som måler 10 x 12 og 10 x 15 meter og er seks meter høye. Til alle fire er det brukt 3600 m3 betong, B35.
  • Stålet i Hardangerbrua er for det meste stålkassen som utgjør 7850 tonn, samt bærekablene, som veier 6340 tonn. Armeringen i hvert tårnpar utgjør 2150 tonn.
  • Når den står ferdig, vil brua bestå av til sammen 22 400 m3 betong. Av dette er 13 000 m3 i brutårnene mens resten er forankring og tunnelportaler.

Hardangerbrua

  • Avstanden mellom brutårnene er 1310 meter, som blir hovedspennet. Brua får en totallengde på 1380 meter. Fra tårnene er det 172 meter før kablene forankres i fjell.
  • Før kablene blir strukket trekkes tårnene en halvmeter tilbake mot landsiden. Etter hvert som stålkassen monteres slakkes forspennet og tårnene blir til slutt stående helt loddrett.
  • Klaringen under brua er planlagt til 55 meter, det skal være tilstrekkelig til at Statsraad Lemkuhl skal kunne seile under Hardangerbrua.
  • På hver side av brua blir det tunnel på til sammen 2,4 km. Kun 800 meter av påkjøringsveien går i dagen. Inne i fjellet blir det laget rundkjøring på begge sider.
  • Brua får to kjørebaner, hver på 4,5 meter. I tillegg kommer en gang- og sykkelvei på 3,25 meter.
  • Totalsummen er beregnet til 2,3 milliarder 2009-kroner.
  • Brua skal åpnes en gang i 2013. Den første hovedplanen for brua ble lagt frem i 1988 og godkjent i 1989.

Andre hengebruer

Med et spenn på 1310 meter vil Har­dangerbrua havne på en åttendeplass blant verdens lengste hengebruer.

De sju foran er:

  • Akashi Kayko Bridge i Japan, 1991 meter.
  • Xihoumen Bridge i Kina, 1650 meter.
  • Storebæltsbroen, 1624 meter.
  • Runyang Bridge i Kina, 1490 meter.
  • Humber bridge i England, 1410 meter.
  • Jiangyin Suspension Bridge i Kina, 1385 meter.
  • Tsing Ma Bridge i Hong Kong, 1377 meter.

Listen er hentet fra Wikipedia. Lengden er hovedspennet og ikke bruenes totale lengde. Det er heller ikke tatt hensyn til andre hengebruer som måtte være under bygging.

 

– Kjenner du hvordan tårnene beveger seg?

Nei, jeg kjenner ikke det, og det er jeg glad for.

I toppen

Gunnar Gundersen, byggeleder på Hardangerbrua, har tatt med Teknisk Ukeblad på en omvisning for å se hvordan spinning av hovedkablene foregår.

Hardangerbrua går mellom Vallavik og Bu. Vi står på toppen av tårnene på Bu-siden, men vinden er så sterk at alle arbeidene er stanset, opp mot 15 sekundmeter.

Jeg får beskjed om å feste hjelmen så den ikke skal blåse av. Deretter begynner spaserturen opp langs de uferdige bærekab­lene. Vi går på en netting av ståltråd, den ser ut som hønsenetting.

Det er imponerende arbeid som foregår. I Norge er det uvanlig å produsere kablene på byggeplass, prefabrikerte kabler er standarden.

Men Hardangerbrua får parallelltråd­kabel, bygget etter luftspinnemetoden.

Dette er kun brukt to ganger tidligere i Norge, på Stordabrua som åpnet i 2000 og Bømlabrua som åpnet i 2001. Det er lengden som har gjort det nødvendig å montere en midlertidig kabelfabrikk på anleggsplassen på Bu-siden av fjorden.

Hardangerbrua: Mest spenstig under bakken

Article1251_Image2056.jpg

Uhåndterbart med prefabrikkert

– Dersom man skulle bruke prefabrikkerte kabler, og arrangert kablene i åpen bunt slik det er vanlig i Norge, og samtidig holde antallet på et rimelig nivå, ville hver enhet bli så tung at den ville blitt uhåndterlig, sier Gundersen.

Det danske selskapet MT Højgaard begynte arbeidene med kabelspinningen 7. november. Det var fire selskaper som leverte anbud.

Når lengden av de 10 032 trådene legges sammen, blir det 36 000 km ståltråd som bærer brua. Rundt ekvator er det 40 000 km.

Spinning er en misvisende betegnelse, men likevel er det begrepet som blir brukt. Når kablene er ferdige, består de av 19 delkabler som hver består av 528 ståltråder. Men de ligger parallelt, ingenting er tvinnet.

Spinnehjul

Først spinnes en delkabel på hver catwalk. Så spinnes to og to delkabler vekselvis på østre og vestre catwalk til man er ferdig.

Trådene trekkes over ved hjelp av et spinnehjul. Spinnehjulet trekker fire trådbukter. Det vil si at det blir lagt åtte tråder på hver tur med spinnehjulet.

– Kablene går gjennom to ulike kompakteringsoperasjoner. Etter hvert som hver delkabel er spunnet blir de kompaktert, ved hjelp av håndholdt utstyr. Det blir da satt på stålbånd for hver sjette meter på hver enkelt kabel. Etter at alle delkablene er ferdig spunnet, kompakteres de til en rund bunt. Da fjernes båndene på de ytterste av de 19 delkablene. Etter hvert som kabelen kompakteres til en rund bunt, settes det på nye stålbånd rundt hele kabelen med én meters avstand.

Les også: Hemningsløse ingeniører søkes

Article1251_Image2063.jpg

Kaldforming

Ståltrådene er 5,3 mm tykke, av ulegert stål, produsert i England av firmaet Bridon.

De starter sine liv som 10 mm tykke varmvalsede tråder og trekkes så gjennom ti forskjellige dyser til diameteren er redusert til 5,3.

– Denne kaldformingsprosessen øker fastheten vesentlig. Den ferdige tråden har en strekkfasthet på 1570 MPa. Bruddlasten på hver enkelt tråd er 3,5 tonn, forteller byggelederen.

Det ligger omfattende testing og kvalitetskontroll gjennom hele prosessen, blant annet bøyeprøving og torsjonsprøving.

Strekkfasthet sjekkes ved hjelp av strekkprøving. Strekkprøvingen gir også en viss pekepinn på duktilitet, ved at man måler bruddforlengelsen.

Tåler mye

Bøyeprøving skjer ved å legge ståltråden mellom to stenger med 15 mm diameter. De skal tåle å bøyes fra side til side fire ganger før de ryker.

Så langt har alle tålt fra seks til åtte ganger. Torsjonsprøvingen foregår ved å dreie et stykke på 50 cm, kravet er at det skal tåle åtte omdrein­inger.

– Som regel tåler de 20 til 25 omdreininger før de ryker, sier Gundersen.

Han forteller at kravene er satt av Statens Vegvesen.

Teknisk Ukeblad kåret: Dette er Norges vakreste bro

1200004011.jpg

Mange hengebruer

– Selv om vi ikke har mange av denne typen kabler, så har vi mange hengebruer og de har sine krav. Dessuten følger vi med på hva som skjer internasjonalt.

Når kablene spinnes, legges kabeltrådene ned på såkalte kabelformere på catwalken. Strekk-kraften i trådene tilsvarer ca. 80 prosent av kraften ved fritthengende kabel.

Det vil si at 20 prosent av vekten hviler på catwalken via kabelformerne. Etter hvert som hver delkabel er ferdig spunnet, justeres den.

Dette foregår ved at delkabelen frigjøres fra kabelformerne og justeres til riktig pilhøyde for fritthengende kabel. Justering av delkabel i hovedspenn gjøres ved å trekke delkabelen på tårnsadel ved tårn Bu. Justering av delkabel i sidespenn foregår ved å justere kabelsko i spredekammer.

Kablene ender i hver sin spredesadel, der de deles i 38 mindre kabler som hver føres til en dobbeltkrum forankringsplate. Alle disse 38 forankringspunktene peker mot det samme punktet på spredesadelen. Kravet under monterening var et avvik på ikke mer enn +/- 2 millimeter.

Les også: Denne broen kan bevege seg 600 meter

Avfuktet luft

De ferdige kablene skal ikke males, som til nå har vært vanlig. I stedet blir det viklet rundt to lag av en millimeter tykk armert plast. Denne blir varmet opp, og det hele vulkaniseres.

– Så presser vi inn avfuktet luft. Selv om trådene er galvanisert har det vist seg nødvendig med rustbeskyttelser. Det er en løsning utviklet i Japan for en ti års tid siden, sier Gundersen.

Han forteller at denne prosessen skal gå i hele bruas levetid. Erfaringer fra Japan antyder at det vil ta et halvt år før all fuktigheten er ute.

Når kablene er ferdige, skal hver av dem tåle 350 000 k. De er nå klare for å få montert hengestenger.

Under ideelle forhold klarer det danske selskapet å lage to hele delkabler på en uke. Da Teknisk Ukeblad var på besøk rett før påske, var åtte delkabler ferdige og nummer ni og ti var under arbeid.

Over sommeren må kablene være ferdige. Da kommer brukassene fra verftet i Shanghai som har laget dem, og monteringen starter.

Les også: Dobbelt så bred bro på samme pilarer

Hva med en vindturbinbro?

Statnett om Hardangerfjorden: – Autostrada på bunnen

Dansk-tysk senketunnel billigere enn bro