(Bilde: Scanpix)
NYTT SIMULATORSENTER: Driftsdirektør Jarle Røssland i Flytoget AS har selv bakgrunn som lokfører. Her er han på en virtuell tur fra Oslo S til Oslo lufthavn. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)

210 km/t forbi Oslo lufthavn

Norsk jernbaneskole

  • Eies av Jernbaneverket
  • Tilbyr fagskoleutdanning som lokomotivfører og grunnutdanning som trafikkstyrer, samt jernbanefaglig etter- og videreutdanning
  • Simulatorprosjektet har pågått i over to år. Tre leverandører knivet om kontrakten som er verdt rundt 35 millioner kroner. Australske Sydac vant konkurransen
  • De seks togsimulatorene er fullskalamodeller av førerrom på Flytoget, altså BM71 bygget av Bombardier (daværende ADtranz) på andre halvdel av 1990-tallet

GRORUD: Alt går på skinner inntil vi blir distrahert av noen fengslende knapper i kabinen og dundrer inn mot lufthavnen i BM71-togets topphastighet, 210 km/t.

Selv med nødbrems, 3,5 bar trykk i hovedledningen, er vi ikke i nærheten av å stoppe Flytoget tidsnok på Oslo lufthavn.

En komplett skandale, selvfølgelig, hadde det skjedd i virkeligheten. Heldigvis er det i Norsk jernbaneskoles nye simulator at Teknisk Ukeblad knoter det til.

Unikt i Europa

I et nybygg på Grorud ligger det nye avanserte simulatorsenteret til Jernbaneskolen. Ni simulatorer er samlet: seks togsimulatorer og tre trafikksimulatorer.

De seks togsimulatorene er fullskalamodeller av Flytoget. De tre trafikksimulatorene er fullskalamodeller av fjernstyringssystemene på strekningen Drammen-Eidsvoll.

Dette er ikke landets første togsimulator. NSB trener også virtuelt på sin skole i Drammen.

Det som imidlertid er spesielt med løsningen på Jernbaneskolen, er at samtlige simulatorer – både tog og trafikk – kan integreres i ett og samme system. Det gjør togtreningssenteret unikt i Europa.

– Her kan lokførere og togledere trene sammen. Dette åpner for øvelser i en helt annen skala enn vi er vant til. Etter flere av de uønskede hendelsene i norsk jernbane i nyere tid, er det påpekt manglende kommunikasjon som en av årsaksfaktorene. Nettopp kommunikasjonen mellom lokførere, togledere og tredjepart og prosedyrer kan vi trene på her, påpeker Ottar Arne Haslestad som er simulatoransvarlig på Norsk jernbaneskole.

SAMARBEID: Ottar Arne Haslestad (t.v), simulatoransvarlig på Norsk jernbaneskole, og Espen Narum, utviklingssjef fremføring i Flytoget.
SAMARBEID: Ottar Arne Haslestad (t.v), simulatoransvarlig på Norsk jernbaneskole, og Espen Narum, utviklingssjef fremføring i Flytoget. Per Erlien Dalløkken

Høster erfaring

To år etter at prosjektet startet er systemet til 35 millioner kroner i ferd med å ferdigstilles. I desember var samtlige 80–90 lokførere fra Flytoget innom og fikk en smakebit. Norsk jernbaneskole skal ta i bruk simulatorene til undervisning fra våren.

I forbindelse med anskaffelsen har jernbaneskolen søkt råd fra mange andre simulatormiljøer i Norge og Norden. For eksempel det nordiske simulatorbrukerforumet NTS, NTNU, IFE, SAS og dessuten Avinor og Kystverket som har simulatorer i henholdsvis Røyken og Haugesund.

– Tanken er at vi i hvert fall skal unngå å tråkke i de mest åpenbare fellene, sier Haslestad.

De virtuelle flytogkabinene har en meget høy materialfølelse, og kan programmeres til å emulere andre togtyper enn Flytoget. Men de mangler bevegelse slik enkelte simulatorer har. Det ville kostet om lag 50 prosent mer, og koster mer enn det smaker ifølge skolen.

Flytoget deleier

– Testingen tyder på at vi har oppnådd den likheten med et virkelig førermiljøet som vi håpet på. Vi har sett på lokførere som automatisk har grepet etter kaffekoppen når toget har kommet til full stopp. Og andre lokførere som av gammel vane hilser på motgående tog, forteller Jarle Røssland som er driftsdirektør i Flytoget AS.

Selskapet har gått inn på eiersida i simulatorsenteret med 15 prosent.

– Det gjør vi for å få tilgang på et avansert simulatormiljø. Både for rekruttering og for å trene eksisterende lokførere. Det å få muligheten til å lære av feil er helt uvurderlig, sier Røssland.

Han viser til at den praktiske treningen tidligere var utelukkende basert på øvelseskjøring. Da er elevenes erfaringsbygging avhengig av at de er så «heldige» at de opplever noen uregelmessigheter ute på skinnegangen. Dette er de garantert med simulatortrening.

ENESTÅENDE INTEGRASJON: Ved siden av seks togsimulatorer er det bygget tre trafikksimulatorer som er fullskalamodeller av fjernstyringssystemene på strekningen Drammen-Eidsvoll.
ENESTÅENDE INTEGRASJON: Ved siden av seks togsimulatorer er det bygget tre trafikksimulatorer som er fullskalamodeller av fjernstyringssystemene på strekningen Drammen-Eidsvoll. Per Erlien Dalløkken

Lett på gasspaken

En del av simulatoren er en feilsøking- og prosedyretrener.

– Det så få tekniske feil på Type 71-settene i den daglige drift, at det er svært nyttig å kunne simulere feilmeldinger med påfølgende feilsøking og -retting som lokførerne skal kunne gjøre på egen hånd, forklarer Espen Narum som er utviklingssjef framføring i Flytoget.

Mens mange av omgivelsene på strekningen er relativt generisk, er selve skinnegangen med kurvatur og hellingsgrad programmert etter jernbaneverkets tegninger. Dermed gir simulatoren gode forutsetninger for å trene opp en energiøkonomisk kjørestil.

Flytoget bruker cirka 250 kilowattimer strøm på en gjennomsnittlig tur fra OSL til Oslo S. Men det kan være mye å hente:

– Jeg har selv framprovosert et forbruk som ligger 40 prosent over nivået når du kjører snilt, sier Narum.

Les også: NSB vil konkurrere med Flytoget

Eksperter roser lyntogsatsingen

Flytoget vil til Torp og Rygge