Konkraft har blitt gitt et mandat av Olje- og energidepartementet (OED) om å organisere en prosjektgruppe som skal videreføre 16 av 44 anbefalingspunkter som ble lagt frem av det såkalte Åm-utvalget i fjor. (Se listen over punktene nederst i saken).
Mer utvinning
Åm-utvalget ble satt ned av OED for å se på hvordan en kan maksimere utvinningen fra de eksisterende feltene på norsk sokkel, og samtidig redusere kostnadene.
Rapporten vakte debatt med sin konklusjon om at hvert prosentpoeng i produksjonsøkning fra dagens nivå tilsvarer 270 milliarder kroner årlig.
Knut Åm: – Rapporten vil brukes for det den er verdt
Konkrete tiltak
Nå ønsker OED å sette forslagene som berører industrien direkte ut i livet, gjennom å la aktører fra petroleumsindustrien få gjøre arbeidet selv.
– De 16 punktene vil munne ut i konkrete tiltak og svar til departementet om hvordan vi mener disse punktene kan utføres, eller eventuelt hvorfor de ikke kan gjennomføres, sier Hans Petter Rebo i Konkrafts sekretariat.
Arbeidet vil organiseres med tre arbeidsgrupper som deles opp i gruppene brønn og reservoar, kontrakt, strategi og rammebetingelser.
Stoltenberg: Tror fortsatt på oljen
Tar det på alvor
Ekspedisjonssjef i OED, Lars Erik Aamot, sier at departementet håper på konkrete og gjennomførbare forslag fra industrien gjennom arbeidsgruppene.
– Med dette ønsker vi å signalisere at vi tar Åm-utvalgets forslag på alvor. Vi ønsker ikke bare å få en rapport som blir liggende i en skuff et sted. Formålet med dette er å få en nærmere vurdering av hvordan forslagene skal tas konkret inn i industrien, sier Aamot til Teknisk Ukeblad.
Mange av forslagene fra Åm-utvalget berørte direkte forholdet mellom de ulike partene i industrien, som fagforeninger, rederi eller leverandører.
– Derfor har vi gitt mandatet til Konkraft, hvor alle disse partene er samlet i et organ, sier Aamot.
Les også: Ekstreme it-effekter på norsk sokkel
Optimistiske
Før sommeren skal gruppene være i gang med arbeidet.
– Dette er kjente problemstillinger som har vært påpekt og jobbet med kontinuerlig i en årrekke. Men vi har fått med oss sentrale eksperter og nøkkelpersoner i gruppene, og det blir et bredt samarbeid mellom ulike aktører i industrien. Det gjør oss optimistiske for at vi kommer til å klare utfordringene med de økende kostnadene på sokkelen, sier Rebo, og legger til at standardisering er ett av stikkordene.
Kostnaden for boring av brønner på norsk sokkel har økt langt mer enn den generelle prisutviklingen i Norge. Nye brønner og felter er ikke økonomisk attraktive på grunn av akselererte kostnader og økt konkurranse om kapital. Dette vil industrigruppen forsøke å gjøre noe med.
Finansdepartementet: – Penger til forskning er subsidier
Ingen rask løsning
Noen punkter på listen skal kunne løses raskt, som for eksempel standardkontrakter.
– Alle parter har et ønske om å få ned kostnadene, med HMS-aspektet i grunn. Det er likevel ikke en rask løsning på dette. Det store spørsmålet er hvordan vi vil få mer hydrokarboner ut av feltene samtidig som vi holder kostnadene nede. Det er en kjent sak at desto eldre et felt er, desto mer energikrevende er det å få ut hydrokarbonene, sier Erling Kvadsheim, fagsjef for konsesjonspolitikk i Oljeindustriens Landsforening (OLF). Han har vært sentral i arbeidet med å planlegge Konkrafts svar til OED.
Åm-utvalget: Vil ha økt utvinning i gamle oljefelt
I petroleumsmeldingen
Det har tidligere vært sagt at Åm-rapportens anbefalinger vil bli sentrale i den kommende petroleumsmeldingen. Det vil også Konkrafts arbeid være.
– Vi har ikke fått noen konkret tidsfrist av OED, men tilbakemeldingen er at de ønsker å se punktene implementert av industrien, sier Rebo.
Petroleumsmeldingen er ventet å komme til sommeren. Det vil da være seks år siden forrige melding.
Dette skal industrien jobbe med:
- Olje- og energidepartementet må, i samråd med industrien, ta initiativ til en
felles dugnad for å redusere driftskostnadene på norsk sokkel.
- Standardisering bør i større grad pågå
på tvers av lisenser med ulike eierstrukturer.
-
Standardisering av undervannsløsninger har et stort potensial. For standardisering av undervannsanlegg/-utstyr bør rettighetshavere og leverandører utvide arbeidsfeltet til å inkludere standardløsninger for rigg- og fartøyinstallasjon.
- Oljeselskaper og leverandørbedrifter må utvikle et
bedre kontraktsformat som ivaretar utviklingsbehovet og risikoaspektet ved utvikling og implementering av ny teknologi.
- Utvalget oppfordrer aktørene til å
etterspørre større bruk av slike standard utviklingskontrakter for å sikre et regime med balansert ansvar og insentiver.
- Oljeselskapene oppfordres til å sette ut
totale modifikasjon, vedlikehold og operasjons-(MMO) kontrakter, basert på topsidekontrakter, også for havbunnsinstallasjoner med hensikt å utføre all service og øke produksjonen fra slike felt i fremtiden.
- Utvalget foreslår at industrien i større grad vektlegger
enklere brønndesign ved å redusere kompleksitet og dimensjonering for å muliggjøre anvendelse av mindre og billigere rigger. Valg av brønnløsning må veies opp mot produksjonspotensialet.
- Industrien må i større grad benytte seg av
alternativer i tillegg til de faste boreanleggene på produksjonsplattformene for å øke antall borede brønner. Et slikt alternativ er bruk av brønnhodeplattformer i nærområdet til produksjonsplattformen der vanndypet tillater det.
- Det bør i større grad vurderes
langsiktige bore- og intervensjonskontrakter slik at kapasiteten øker raskt nok for modne felt. Dette bør kunne skje både mellom lisenser og mellom selskap.
- Egne selskapsinterne begrensninger i forhold til bruk av kjemikalier bør i større grad utfordres slik at prosjektene kan tas fram til vurdering hos myndighetene og
vurderes miljømessig helhetlig i et kost/nytteperspektiv.
- Industrien bør
styrke arbeidet med datainnsamling og reservoarmonitorering. Dette kan blant annet gjøres ved å installere permanente seismikkabler på havbunnen der hvor dette kan forsvares økonomisk.
- Industrien bør
styrke arbeidet med reservoarforståelse og reservoarmodellering og arbeidsprosesser knyttet til dette slik at det gis bedre beslutningsgrunnlag for felt i moden fase.
- Industrien bør redusere totalkostnadene gjennom brønnenes levetid ved stor grad av gjenbruk og
implementering av tynnhullsboring. Effekten vil bli størst ved at en innfører rigger og fartøyer som er best tilpasset oppgaven. Effekten blir størst hvis det også kan inngås langtidskontrakter med rigger og fartøyer.
- Det oppfordres til
kampanjebasert tilnærming med spesialfartøy til intervensjon, og eventuelt topphull-boring.
- Metoder for
trykkbalansert boring fra flyterigger må kvalifiseres for at våte (subsea) brønner skal være et reelt alternativ.
- Videre satsing på undervannsprosessering (pumping, kompresjon, separasjon osv) som blir viktige teknologier for å øke utvinningen av modne felt.
