For å nå målet om å begrense utslippene av det giftige tungmetallet kvikksølv, må man angripe den billige kullkraften.
140 land gjør et forsøk til høsten.
I oktober undertegnes en internasjonal avtale i den japanske byen Minamata der det for første gang gjøres et forsøk på å begrense utslippene av kvikksølv.
Hvis man lykkes er det folk, dyr og planter i Arktis som har mest å tjene på det, men samtidig vil det ha flere andre positive effekter.
– Hovedkilden til kvikksølvet som når Arktis finner vi i produksjonen av energi fra kullkraftverk. Opphopningen av tungmetaller som kvikksølv og annen langtransportert forurensning gjør at folk i Arktis er mye mer disponert for forurensning enn folk som bor lenger sør, sier Lars Otto Reiersen, som leder forsknings- og overvåkingsprogrammet AMAP. Programmet er underlagt Arktisk råd.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalte, har forskeren Jozef Pacyna på Kjeller vært sentral i arbeidet.
Les også: Her hogges plattformer opp. Like ved drives fiskeoppdrett
Hoper seg opp i Arktis
– Kullbrenningen frigjør kvikksølv som spres med vær og vind og faller ned. Vi ser at en god del av det som fyres opp i sørlige strøk faller ned i Arktis. Kvikksølv i Arktis kommer både luftveien, med havstrømmene og som avrenning fra land via de store elvesystemene, sier Reiersen til NTB.
For det er i de fortsatt kalde områdene på toppen av kloden at miljøgifter og tungmetaller hoper seg opp. Mellom 80 og 140 tonn årlige nettoutslipp av kvikksølv over Arktis høres kanskje ikke så mye ut. Men det er nok til å utgjøre den mest dramatiske forurensningen i det som burde vært urørt natur.
– Kvikksølvet er uten tvil den forurensningen som har størst ødeleggende virkning når den når Arktis, sier Timo Seppälä, som leder det arktiske programmet for tiltak mot forurensning, ACAP.
Les også: Tungmetaller forurenser en tidel av kinesisk jord
Må gjennomføre
Både Seppälä og Reiersen er forsiktige med å spå om kvikksølvavtalen vil få effekt. Både Kina, India og USA har vært med i forhandlingene. Men dersom de ikke følger opp forpliktelsen vil en slik avtale være lite verdt.
– Det er avgjørende at landene følger opp og gjennomfører tiltakene i avtalen, sier Reiersen.
Avtalen har som mål at land som bruker kull i en ti år lang overgangsperiode forplikter seg til å endre bruken og gå over mot en renere energiproduksjon.
Under ministermøtet i Arktisk råd i Kiruna sist onsdag, presenterte AMAP, ACAP og de andre arbeidsgruppene som er underlagt Arktisk råd, sine ferskeste funn for ministrene i åttelandssamarbeidet rundt Polhavet.
Siden 1991 har AMAP-forskere dokumentert virkningene av langtransportert forurensning og en oppvarming av Arktis som overgår de mest pessimistiske anslagene i klimamodellene som ble laget for få år siden.
Les også: Japan fant sjeldne jordarter
Vinn-vinn-vinn
Oppmerksomheten går nå mot å se sammenhengen mellom oppvarmingen av kloden og miljøgiftene som hoper seg opp. Og når alt henger sammen med alt, vil også virkningene av å redusere kvikksølvutslippene være positive på flere områder.
– Reduserer du avbrenning som gir utslipp av kvikksølv, går også CO2-utslippene ned, dermed vil vi også kunne bidra til å minske havforsuring. Det er tre viktige resultater på en gang, sier Reiertsen.
Kvikksølv finnes naturlig i økosystemene. Men AMAP-forskning har dokumentert at mer enn 90 prosent av kvikksølvet i arktiske sjøpattedyr og fugler kommer fra menneskelig aktivitet.
Les også:
Klare for å pumpe ned CO2 på Svalbard
