100.000 nye arbeidsledige

  • Arbeidsliv

Titusenvis av norske arbeidsplasser er i fare når virksomheten på norsk sokkel faller dramatisk.

Allerede fra 2006 reduseres investeringsnivået med 30 prosent til 46 milliarder kroner, ifølge Oljedirektoratet. Året etter reduseres nivået ytterligere med en tredel, til 29 milliarder kroner.

Det er mer enn en halvering i forhold til dagens investeringsnivå, som er på 65 milliarder. Dette slår hardt ut i industrien.

- Leverandørindustrien kan miste 30.000 arbeidsplasser innen 2007. Dette har en sysselsettingseffekt på rundt 100.000 ekstra arbeidsledige, sier direktør Knut Aaneland i TBL Offshore.

Bortfallet i arbeidsplasser tilsvarer 11 prosent av industrisysselsettingen i Norge. Utviklingen betyr en katastrofe for norsk leverandørindustri. Situasjonen kan bedres dersom nye rammevilkår gjør det lønnsomt å bygge ut småfelt samt at nordområdene åpnes for olje- og gassvirksomhet.

Når Aaneland spår 100.000 nye arbeidsledige eller en dobling fra dagens nivå, er det basert på erfaringstall. De viser at for hver sysselsatt i industrien, så er mellom to og tre sysselsatte hos underleverandører eller i tjenesteytende næringer tilknyttet industrien.

Halvert

Tallene fra TBL er basert på det planlagte aktivitetsnivået for sokkelen og er bekreftet av Oljedirektoratets oversikt over investeringsnivået de kommende årene.

- Det vil være svært vanskelig å endre situasjonen på kort sikt, sier Aaneland. Erfaringer fra britisk sokkel viser at det tar det tid før endringer i rammebetingelsenedette påvirker leverandørindustrien.

Engelsk offshoreindustri var i en tilsvarende situasjon på midten av 80-tallet. Da endret britiske myndigheter skattereglene for oljeselskapene. Det medførte større interesse for å utvikle nye felt. For riggnæringen gav det umiddelbar virkning, mens det for leverandørindustrien ga økt aktivitetsnivå først etter fire år.

Nedgangen er garantert

Rogaland, Aust-Agder og Hordaland er de fylkene som blir hardest rammet, ifølge Statistisk sentralbyrå. Disse fylkene vil miste henholdsvis 16,9 prosent, 14,9 prosent og14,4 prosent av sine industriarbeidsplasser innen utløpet av 2007. Dette er vel og merke dersom regjeringens plan om å nå den langsiktige utviklingsbanen følges. Hvilket betyr økt aktivitetsnivå i forhold til dagens utviklingstakt på sokkelen.

Utfordringen ligger i at uansett tiltak, vil nedgangen komme på grunn av få nye utbygginger. Nå i slutten av september er kun syv felt godkjent. Det er Snøhvit, Grane, Kristin, Kvitebjørn, Fram, Mikkel og Byggve/Skirne. Med unntak av Snøhvit, er alle under bygging eller ferdigstilt fra norske verksteder. Prosessanlegget for Snøhvit bygges som kjent i Spania.

Til jul leveres plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) for Norsk Hydros Ormen Lange-prosjekt. Det kan gi oppdrag i Norge, men vil på langt nær dekke den investeringstørken som nærmer seg med stormskritt. Også Skarv, Lavrans, Tyrihans og Gjøa står for tur. Men økonomien i disse utbyggingene er fortsatt uklar.

Null funn

Det som bekymrer er den lave leteaktiviteten. Siden 1995 er det kun gjort ett større funn av betydning - Ormen Lange. Antallet brønner er foruroligende lavt og funnraten er dårlig. I en av fem letebrønner finnes forekomster av hydrokarboner.

Oljeselskapene mister interessen for norsk sokkel. I 2002 ble det utlyst 32 blokker i 17. runde. Av disse ble 18 blokker tildelt. 14 blokker var uten interesse for oljeselskapene. Flere av de største selskapene søkte sågar ikke på utlyste blokker.

I de såkalte nordsjørundene var situasjonen dårligere, 15 av 109 blokker ble tildelt.

- Dette viser at norsk sokkel er mindre interessant for oljeindustrien. Uinteressante områder lyses ledig. Dermed er det uinteressant å starte kostbar bore- og letevirksomhet. Det begrenses til områder som ligger nært opp til eksisterende infrastruktur, sier informasjonssjef Bjørn Otto Sverdrup i Hydro Olje og Energi. Han var med i Konkrafts utredning Norsk petroleumsvirksomhet ved et veiskille.

Kort horisont

Undersøkelser som er foretatt av konsulentselskapet Bharvarga for World Oil Magazine, viser at med dagens utvinningstakt og produksjonsvolum, kan Norge produsere olje i åtte år til og gass i 24 år. Skal regjeringen nå sitt mål om å holde oljeindustrien levende i lang tid fremover, må endringer gjennomføres slik at flere felt bygges ut. Nye ressurser må finnes, erklæres for drivverdige og bygges ut.

Da kreves flere tiltak. Noe kan løses teknologisk. Det er et paradoks at til tross for mer avanserte visuelle dataprogrammer for å vise olje- og gassforekomster, har ikke funnraten økt. En annen utfordring er at de mest interessante leteområdene ligger på stadig dypere vann. Det betyr dyrere boreoperasjoner fra større rigger.

- Når mulighetene for gevinst er lav og prisen høy, er selskapene tilbakeholdne med å investere i nye prosjekter. Særlig når det finnes mange interessante felt med langt bedre økonomi andre steder i verden. Da går kapitalen og de beste folkene dit hvor det er størst muligheter, sier Sverdrup.

Flytter ut

Det haster med tiltak som kan hindre at halvparten av norsk petroleumsvirksomhet legges brakk. Gjennom 30 år har Norge bygget opp en arbeidsstokk med betydelig kompetanse innen olje- og gassutvinning. Til sammen finnes det rundt 1600 leverandørbedrifter til oljeindustrien. De finnes i 382 av landets 434 kommuner. Men halveres investeringsnivået, blir store deler liggende uvirksomme.

AkerKværner har god sysselsetting på verkstedene Egersund og Stord. Rosenberg er i en særstilling og er uten oppdrag. Aker Verdal er uten oppdrag etter jul. Fra høsten 2004 er det ordretørke.

- Vi håper å få oppdrag i utlandet, men det kan gå mot avvikling av deler av vår virksomhet i Norge, sier informasjonssjef Torbjørn Andersen i AkerKværner. Han finner det underlig at ingen politikere tar fatt i leverandørindustriens situasjon.

- Altfor mange utenforstående påstår at det er mange lønnsomme prosjekter i Nordsjøen. Problemet er at verken oljeselskapene eller leverandørindustrien har oppdaget dem. Andersen tror at store deler av den norske oljeklyngen står for fall etter 2005.

- Da vil selskapene enten måtte flytte ut, de kan bli solgt eller de må avvikles på grunn av manglende aktivitet på norsk sokkel.

Få fart

- Norske myndigheter må stimulere til ny aktivitet. Vi trenger nye hoder, folk som kan finne løsninger og ordninger som gjør utbygging av mindre felt lønnsomt samt Folk som er i stand til å finne nye oljeprospekter, sier tidligere direktør i Norsk Hydro og Saga Petroleum, Lars Bjerke. Han mener tiden er overmoden for å endre betingelsene oljeselskapene drives under.

- Vi går over i en helt ny epoke for norsk oljeindustri, mener Bjerke. - Utsiktene for nye større funn er sterkt redusert. Reservoarene blir stadig vanskeligere å utvinne samtidig som oljeproduksjonen reduseres. For å videreutvikle oljevirksomheten i Norge er det avgjørende at vi har gode folk med erfaringer fra områder som er kommet i norsk sokkels driftsfase. Verken Hydro eller Statoil har denne erfaringen. Vi må ha de utenlandske oljeselskapene på plass med sine beste folk for å drive norsk sokkel videre.

Uten oppdrag

Fra 2005 er det tilnærmet tomt i ordrebøkene for de fleste verftene.

- Etter Ormen Lange er det tomt. Da står norsk leverandørindustri uten oppdrag. Situasjonen er ytterst vanskelig, sier Knut Aaneland. Han understreker at det ikke er til å komme utenom at det vil oppstå en periode med svært lav beskjeftigelse.

- Over en kortere periode kan bransjen leve med det, men denne gang er det ingen nye utbyggingsprosjekter i sikte. Nå må forholdene legges til rette for at små felt bygges ut og drives, sier Aaneland.

- Vi anser at regjeringen må handle raskt skal verdiene på sokkelen kunne utvinnes. Flere av de eldste plattformene må stenges ned innen få år. Dermed forsvinner nødvendig infrastruktur for å utnytte småfeltene på sokkelen. Det haster å endre rammebetingelsene for å videreutvikle norsk oljeindustri, presiserer Sverdrup.