KRAFT

10 TWh vannkraft går fløyten

REN ENERGI: Norge er i en heldig situasjon. Nesten all elektrisitet kommer fra vannkraft, ren og fornybar energi.
REN ENERGI: Norge er i en heldig situasjon. Nesten all elektrisitet kommer fra vannkraft, ren og fornybar energi. Bilde: Wiki Commons
Jannicke Nilsen
5. sep. 2007 - 07:56

Norges kraftproduksjon kommer i all hovedsak fra vannkraft. Svært mye av maskinparken ved landets kraftanlegg er imidlertid av gammel årgang.

Av den installerte effekten på totalt 27 700 MW i Norge, er 13 500 MW mer enn 40 år gammel. Det vil si at 330 av 650 aggregater er eldre enn 40 år, viser nye beregninger fra Voith Siemens.

Oppdemmet behov

- Før eller senere sprekker demningen. Det er et oppdemmet behov for oppgraderinger ved landets vannkraftverk, advarer administrerende direktør Kjetil Toverud i Voith Siemens, som er en av verdens ledende leverandører av utstyr og tjenester til vannkraftverk.

Oppgraderingene vil ikke bare havne på utgiftsposten, skal vi tro Toverud. Norge har et stort potensiale for å produsere mer kraft, dersom man oppgraderer og utvider anleggene, viser beregningene.

Dersom kraftprodusentene gjør en jobb ved kraftanleggene, i form av utvidelser og oppgraderinger, som utskiftning av turbiner og generatorer, kan de få en effektiviseringsgevinst på mellom 8 og 10 TWh.

Utregningene tar høyde for vannkraftverk som allerede har modernisert maskinparken.

Ikke optimalt bygget

I tillegg til behovet for oppgradering, er mange av Norges vannkraftanlegg ikke bygget slik at de kan ta i bruk alt vannet som strømmer ned ved anlegget.

- Da mange av vannkraftanleggene ble bygget på 30-40-50-tallet, ble langt fra alle bygget optimalt. Ofte ble de litt for små i forhold til det tilgjengelige vannet, sier Toverud.

Mange årsaker

Så hvorfor har ikke kraftprodusentene allerede gjort utbedringer, dersom potensialet for økt kraftproduksjon er så stort? Toverud mener det er flere og sammensatte årsaker som spiller inn:

  • Usikkerhet rundt støtteordninger, som grønne sertifikater
  • Tvil om framtidig hjemfallsregime
  • Mangel på ressurser, ingeniører og prosjektledere med kompetanse i kraftselskapene.
  • Risiko for produksjonsstopp

I tillegg peker Toverudt på noe han mener er et generelt problem som slår spesielt dårlig ut for vannkraftbransjen.

- Jeg vil påstå at det er en tendens til kortsiktighet i bransjen. Prosjekter som ikke lar seg nedbetale over 1-3 år blir gjerne ikke satt i gang, akkurat som i andre bransjer. Dette slår spesielt uheldig ut i kraftbransjen, her er man nødt til å ha et langsiktig perspektiv. Turbinene som brukes skal gjerne vare i 60-70 år, sier Toverud, som presiserer at han ikke vil skjære alle kraftprodusenter over en kam.

Egeninteresse

- Det er absolutt kraftselskap som holder på og gjør en hel del, men generelt er det for lav slik aktivitet i bransjen.

- Dere lever av å selge nettopp slikt utstyr til kraftprodusentene. Det er kanskje ikke så rart dere mener kraftbransjen bør kjøpe flere turbiner?

- Ja, derfor er det vanskelig for oss å uttale oss bastandt på dette punktet. Men jeg forholder meg til dataene vi har, og ser hva som er naturlig aktivitet i bransjen i forhold til det potensialet for ekstrautnyttelse som ligger der, sier Toverud, som også mener at Voith Siemens' rolle som en av bransjens ledende leverandører gir dem en god oversikt over bransjens tilstand og behov .

Uønsket situasjon

Voith Siemens ønsker seg ikke en situasjon hvor mange kraftprodusenter blir tvunget til å oppgradere anlegget på samme tid.

- Den dagen demningen sprekker, vil det kanskje ikke være leverandørkapasitet i markedet. Ingen er tjent med en slik situasjon, verken vi eller kraftprodusentene, sier Toverud.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.